Beskrivelse av kommunen og regionen

Kapitlet beskriver utfordringsbildet vi står overfor som samfunn og hvordan det utfordrer kommunal sektor. Kapittelet omtaler mer konkret geografi, befolkning, samferdsel og utbyggingsmønster i Kristiansandsområdet. Utviklingen i interkommunalt samarbeid og felles areal- og transportplanarbeid i regionen er beskrevet, og kommunens administrative organisering inkludert eierskap mm. er kort presentert. Viktige momenter er:

Utfordringsbildet vi som samfunn står overfor omfatter:

  • Store endringer i befolkningen – flere eldre og færre i arbeid
  • Synkende oljeinntekter og synkende arbeidsproduktivitet
  • Naturkrise – tap og utarming av arter og økosystemer
  • Klimakrise – økte skadekostnader på grunn av endret klima, og økte tiltakskostnader for å redusere utslipp, økt migrasjon på grunn av klimaflyktninger i fattige land.
  • Virkninger av koronapandemien og krig i Europa, med energikrise og mer usikre økonomiske framtidsutsikter
  • Situasjonen utfordrer kommunal sektor og skaper et stort behov for omstilling av måten vi utvikler samfunnet og produserer tjenester på.
  • Godt samarbeid, sterke og robuste fagmiljøer er viktige forutsetninger for å levere gode tjenester effektivt til alle innbyggerne. Det er også avgjørende for beredskap. I en situasjon hvor det oppstår uønskede hendelser er det viktig at kommunen har evne til å opprettholde egen virksomhet og at tjenesteproduksjonen påvirkes i minst mulig grad.
  • Kristiansand har alene 37% av fylkets innbyggere og er en landsdelshovedstad i Agder.
  • Kristiansand er det sentrale transportknutepunktet på Agder, hvor flyplass, fergehavn, jernbane og hovedvegnett møtes.
  • Kristiansand kommune er en stor og kompleks organisasjon med i størrelsesorden 10.000 ansatte. Brutto omsetning inkludert inntekter i områdene er om lag 10 mrd. kr.
  • Hele Kristiansandsregionen utgjør et tett integrert byområde preget av utstrakt interkommunalt samarbeid.
  • I 2019 pendlet 45% av alle sysselsatte i Songdalen til jobb i Kristiansand, og 7% til jobb i Søgne. 38% av de sysselsatte bosatt i Søgne pendlet til jobb i Kristiansand, og 8% til Songdalen.
  • Utbyggingsmønster med knutepunktutvikling, transportkorridorer og kollektivsatsing er bygd på et felles grunnlag i regional plan vedtatt i 2011.
Les mer
Kapittel 2 - Beskrivelse av kommunen og regionen icon

Areal, geografi og næringsstruktur

Kristiansand kommune ligger sentralt plassert i Agder, og er med 37% av innbyggerne den klart største av fylkets 25 kommuner. Kommunen grenser i vest til Lindesnes kommune, i nord til Vennesla og Birkenes, og i øst til Lillesand kommune. Landarealet er om lag 600 km2 og utstrekningen om lag 40-45 kilometer mellom ytterpunktene, jf. kartet i figur 2.1 i rapporten. Som vist i tabell 2.1 i rapporten er det korte avstander og reisetider mellom rådhusene i de tre tidligere kommunene. Busstilbudet på strekningene er rimelig godt, med unntak av reisen mellom Nodeland og Tangvall som ikke er prioritert busslinje. Det er mulig å ta toget fra Nodeland til Kvadraturen. Turen tar 10 minutter og det er for tiden åtte avganger på en typisk hverdag.

Les mer i rapporten

Befolkningsstruktur

Tabell 2.2 i rapporten viser de nyeste befolkningstallene. Ved kommunesammenslåingen i 2020 ble samlet innbyggertall vel 110.000. Av dette bidro Songdalen med 6%, Søgne med 10% og Kristiansand med 83%. Kommunen som helhet har vokst med 3% på de tre årene fra 1/1- 2019 til 1/1-2022. Tallene for hver av de tidligere kommunene pr 1. juli 2021 er hentet fram for denne rapporten av Telemarksforskning. Det er interessant å se at det synes å være en ekstra sterk vekst i Søgne. Hele 5,2% flere innbyggere på 2,5 år er et svært høyt tall, og har sannsynligvis sammenheng med at nye boligområder har vært innflyttingsklare i perioden. Søgne øker derfor sin andel av innbyggerne i dagens kommune fra 10,3% til 10,7%.

Les mer i rapporten

Arbeidspendling

Kristiansand er senterkommune for region Kristiansand, og har i tillegg en rolle som senter på Agder. Samtlige 24 andre kommuner i fylket har innbyggere som pendler til jobb i Kristiansand. Som vist i tabell 2.3 i rapporten utgjør kommunene i region Kristiansand et integrert felles bo- og arbeidsmarked. Tabellen viser at Vennesla har 7353 innbyggere som er i jobb på telletidspunktet, og av disse var det altså hele 45% som pendlet til arbeid i Kristiansand. Det nyeste medlemmet i regionen er Lindesnes med 13% som pendler til Kristiansand. Det er grunn til å tro at tallet for Lindesnes vil øke over tid, etter hvert som folk innretter seg etter den vesentlig reduserte reisetiden mellom Mandal og Kristiansand med ny motorvei. Andre høye tall som ikke vises i tabellen, er 20% pendling fra Iveland til Vennesla, og 10% fra Birkenes til Lillesand.

Les mer i rapporten

Utbyggingsmønster og samferdsel

Kristiansand er det sentrale transportknutepunktet på Agder, hvor flyplass, fergehavn, jernbane og hovedvegnett møtes. Figur 2.11 i rapporten viser dette tydelig. Den svært omfattende hovedvegutbyggingen gjennom Agder som pågår, vil både på kort og særlig lang sikt knytte landsdelen enda tettere sammen. Vi ser nå fullføring av målene om fire felts motorvei på hele E18 og E39, og gul stripe til Hovden, som realistisk innen overskuelig tidshorisont. Kortere reisetid fører til utvidelse av folks hverdagsregioner, og har effekt på arbeidspendling og boligmarked.

Les mer i rapporten

Samarbeid i regionen

Stort omfang av interkommunalt samarbeid, og tidlig etablering av først fem, nå fire, faste interkommunale regioner for slikt samarbeid, har vært et kjennetegn ved Agder sammenlignet med mange andre deler av landet. Dette samarbeidet har etter Statsforvalterens vurdering vært et viktig bidrag til at også de mindre kommunene har kunnet levere gode tjenester til innbyggerne. Lokalt utdanningstilbud og relativt sett begrensede reiseavstander på Agder har også bidratt.

Les mer i rapporten

Samfunnsøkonomisk modell

Statsforvalteren i Agder har fått i oppdrag av KDD å lage et kunnskapsgrunnlag om konsekvenser av en deling av Kristiansand kommune til to eller tre nye kommuner, som følger grensene til de tidligere kommunene Søgne, Songdalen og Kristiansand slik de var før sammenslåingen. I arbeidet med dette har Statsforvalteren søkt etter verktøy som kunne belyse problemstillingen. Vista analyse AS har nylig utviklet modellen KomSam for Statsforvalteren i Rogaland, for å beregne samfunnsøkonomisk gevinst på kort og lang sikt ved å slå sammen oppdelte byområder. Modellen er utviklet fordi det ikke fantes eksisterende verktøy for slike modelleringer. Det er eksplisitt uttalt at modellen er utviklet med sikte på at den også skal kunne brukes av andre Statsforvalterembeter. Vi så det ved starten av utredningsarbeidet som en positiv mulighet for vårt oppdrag at kollegaene i Rogaland har fått utviklet et slikt verktøy. Vi bestemte derfor å teste ut hva modellen kunne gi av resultater for deling av Kristiansand. I modellen er sammenslåing og deling det samme regnestykket, bare med motsatt fortegn. KomSam kan derfor nå kalles en modell for endringer i kommunestruktur. Modellen er fortsatt ny og lite utprøvd, og resultatene må ikke tillegges for stor vekt. Sammenlignbare nylige utredninger av deling av Ålesund og Kinn kommuner m. fl. laget av konsulentfirmaet BDO, har ikke benyttet denne typen modellverktøy, og derfor ikke tallfestet kommunestrukturens virkning på langsiktig økonomisk vekst. Kilden for hele dette kapitlet er Vistas rapport1 om arbeidet, og vi viser til denne for mer omfattende beskrivelse og litteraturreferanser.

Les mer i rapporten

Kommunens organisasjon

I dette kapitlet gis en oversikt over hvordan Kristiansand kommune i dag er organisert, samt av omfang og kompleksitet av tjenesteproduksjonen og virksomheten ellers. Vi ser også helt kort på endringer fra 2019 til i dag, og behovet for omstilling av dagens kommune framover dersom kommunen fortsetter som nå uten deling. Konsekvenser av å dele kommunen blir så drøftet opp mot dette i resten av rapporten.

Les mer i rapporten

Samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunen har et grunnleggende ansvar for å ta vare på befolkningens sikkerhet og trygghet. Den kommunale beredskapsplikten følger av sivilbeskyttelsesloven vedtatt i 2010, og er presisert i forskrift og veiledere på området. Ifølge direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) handler samfunnssikkerhet og beredskap om å forebygge uønskede hendelser som kan true eller ramme samfunnets verdier. Det handler også om å være forberedt på å håndtere slike hendelser, uavhengig av om de inntreffer i fredstid, i krise eller væpnet konflikt. For å håndtere dette kreves det et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid3.

Les mer i rapporten

Interkommunale samarbeid og kommunens eierskap

Norske kommuner kan samarbeide på ulike måter, og opprette og eie selskaper for ulike formål, jf. figur 2.20 i rapporten. Alle formaliserte samarbeid er lovregulerte. De fleste er egne juridiske enheter og har eget regnskap. Vertskommunesamarbeid er aldri eget rettssubjekt, men en del av kommunekassa i vertskommunen. Alle medarbeidere i et vertskommunesamarbeid er ansatt i vertskommunen. Interkommunalt politisk råd og Kommunalt oppgavefellesskap er i en mellomstilling, og kan både være egne enheter med eget regnskap, eller de kan ligge i kommunekassa i en av kommunene.

Les mer i rapporten

17.01.2023

17.01.2023