Lokalt selvstyre, innbyggerdialog og kultur

Kristiansand kommune er styrt etter formannskapsmodellen. Bystyret består av 71 representanter fra 12 ulike partier og uavhengige. Formannskapet er kommunens nest høyeste organ etter bystyret og har 15 representanter både fra posisjon og opposisjon, etter forholdstall.

Les mer i rapporten

Å delta i og være en del av demokratiet handler ikke bare om å gi en stemme ved valg. Demokrati handler også om å skape arenaer for deltakelse og meningsytring utenom valget, og gjennom andre kanaler enn den de representativt folkevalgte organer representerer¹⁴. Et lokaldemokrati forutsetter også at innbyggerne deltar og selv er med på å ta ansvar for å løse felles oppgaver.

Les mer i rapporten

Området Kultur og innbyggerdialog består av kulturtjenester, idrett og fritid, tjenester for dialog med befolkningen og samarbeid med aktører som sammen skaper et rikt kulturliv, idrettsliv, frivillige og dialog i Kristiansand. Området består av tre kommunalsjefområder:

• Kulturstab med fagmiljø for kunst og kultur, samt koordinerende funksjoner innen folkehelse, kriminalitetsforebygging, likestilling og flerkulturell dialog. Herfra gis det tilskudd til ulike kunst- og kulturaktører, samt tilskudd til Kirkelig fellesråd.
• Kultur og idrett med tjenester og samarbeid innen kulturarenaer, fritid, kulturskole og idrett.
• Innbyggerdialog med tjenester og samarbeid innen innbyggertorg, kommunikasjon, frivillighet, bibliotek og demokratiordninger.

Les mer i rapporten

Idrett er en viktig del av de fleste barn og ungdommers liv. Forskning32 viser at hele 75 prosent av de mellom 13 og 18 år er med i et idrettslag i løpet av ungdomstiden:

«I en klasse med 30 elever betyr det at 23 har vært innom ungdomsidretten. Rekrutteringen er høy de fleste steder i landet, og ingen andre organiserte fritidsaktiviteter aktiviserer en så stor del av ungdomsbefolkningen. Det er ingen ting som tyder på at ungdom driver mindre med idrett enn før. Tallene er nokså stabile over tid.

Samtidig er frafallet fra ungdomsidretten stor. Nærmere seks av ti som har vært med i ungdomsidrett, har sluttet før de er blitt 18 år. Ungdomstiden er en tid der mange får nye interesser, og det er naturlig at mange velger andre måter å være fysisk aktive på.

I et folkehelseperspektiv er det en utfordring at mange av de som slutter i ungdomsidretten, slutter helt å trene, eller at de nedjusterer aktivitetsnivået sitt betraktelig. Dersom målet er å få ungdom til å drive mer med fysisk aktivitet, viser prosjektet at idrettslagene spiller en viktig samfunnsrolle, sammen med treningsstudioene, som har økt mye i utbredelse de siste årene.»

Les mer i rapporten

• Det må etableres et nytt politisk system i de nye kommunene. Det vil samlet sett innebære økte kostnader.
• En deling vil påvirke geografisk representasjon i de nye kommunestyrene, men ikke andre faktorer som kjønn, alder, yrkesbakgrunn og etnisitet.
• En deling kan ha positiv effekt på lokaldemokratiet ved at det blir flere folkevalgte som kan være tettere på lokalbefolkningen og lokalsamfunnet. færre folkevalgte kan gi en mindre kontaktflate mellom innbyggerne og de folkevalgte
• En prosess med deling kan føre til økt valgdeltakelse på grunn av stort engasjement, men det kan også føre til svekket tillit til det politiske system.
• For tette koblinger til lokalpolitikere i mindre kommuner kan føre til habilitetsutfordringer og svekket rettsikkerhet.
• En ny Søgne kommune og/eller ny Songdalen kommune vil ha behov for interkommunalt samarbeid om oppgaver som i dag løses i Kristiansand kommune. Interkommunalt samarbeid gir mindre demokratisk styring, oversikt og mulighet for kontroll for kommunepolitikerne.
• Ved en deling vil en ny Søgne og/eller ny Songdalen kommune ikke ha tilgang på tilsvarende fagmiljø og apparat for demokratiarbeid og kommunikasjon som i dagens kommune.
• Frivillig sektor vil fortsette å være en sentral aktør for de nye kommunene etter en eventuell deling.
• Ved en deling vil frivillige lag og foreninger i nye Søgne kommune og nye Songdalen kommuner miste muligheten til å søke midler fra store tilskuddspotter i Kristiansand.
• Alle de tre tidligere kommunene satset på kultur- og idrettstilbud til barn og unge, og det vil også nye kommuner kunne gjøre. Variasjonen og bredden i tilbudet fra kommunen vil derimot bli mindre ved en deling i mindre kommuner, særlig gjelder dette spesialiserte og spissede tilbud.
• Mye av kulturtilbudet som i dag er i bykommunen Kristiansand vil innbyggere i nabokommuner kunne benytte seg av selv om de ikke er innbyggere i kommunen. Noe av tilbudet som er forbehold kommunens innbyggere, f.eks. kulturskoletilbudet, vil derimot kunne bli mindre. Kulturskoletilbudet vil kunne etableres nærmere innbyggerne ved en deling enn det er i dag.
• Kommuner står fritt til å velge makspris på kulturskolesats. Nye kommuner vil derfor kunne sette makspriser selv.
• Ved en deling vil fagmiljøet innen kultur og idrett bli svekket, og mindre kommuner vil ikke kunne opprettholde samme grad av ressurser til området som i dag. En står da i fare for å få en mindre kunnskapsdrevet utvikling på dette området i de mindre kommunene.
• Ved en deling av kommunen må det på ny tas stilling til drift og vedlikehold av idrettsanlegg.
• Det vil bli færre tilskuddsmidler å søke på for lag og foreninger i mindre kommuner.
• Det er utarbeidet et kvalitetssikret system for kommunal tilskuddsforvaltning. Det gir
• forutsigbarhet og likebehandling i dagens kommune. For de som i dag opplever søknadsprosessen som for byråkratisk og lite fleksibel, vil en i mindre kommuner kunne oppnå mer nærhet.

Les mer i rapporten