Samfunnsutvikling

  • Et vedtak om deling vil medføre betydelig risiko for at kommunens organisasjon blir mer innadvendt i delingsperioden, og mindre grad i stand til å være aktiv i sin regionale utviklingsrolle.
  • Agder er nå er inne i et begrenset tidsvindu i det grønne skiftet, hvor beslutning om store etableringer med langvarige virkninger blir tatt. Det er risiko for at tapte muligheter nå vil medføre redusert økonomisk utvikling i en lengre periode.
  • Det er ikke gitt at et slikt etterslep kan tas igjen i ettertid.
  • Sentrale medarbeidere har vært tungt belastet over tid gjennom både bygging av ny kommune og deretter håndtering av pandemien. Et vedtak om deling vil gi økt risiko for at kommunen mister nøkkelpersoner, og særlig innovasjonskompetanse.
  • Søgne og Songdalen ikke vil kunne ha spesialiserte utviklingsenheter etter deling, og Kristiansands gjennomføringskraft vil bli svekket.
  • En deling vil kunne bremse det omfattende og systematiske arbeidet Kristiansand nå gjør i forhold til oppfølging av alle FNs bærekraftsmål, og for klimagassutslipp spesielt.
Les mer
Kapittel 5 - Kommunen som samfunnsutvikler icon

Kommunens arbeid med samfunnsutvikling

Arbeidet med samfunnsutvikling er som beskrevet i kapittel 1, en av de fire hovedoppgavene norske kommuner har, sammen myndighetsutøvelse, tjenesteyting, samt å være lokaldemokratisk arena. Kommunenes rolle som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune. Det er lagt til rette for satsing på kommunens utviklingsrolle gjennom flere statlige programmer og prosjekter de senere årene.

I arbeidet med å bygge en ny kommune ved sammenslåingen i 2020, var et av grepene etableringen av et nytt stabsområde for Samhandling og innovasjon. Dette grepet er konkretiseringen av et gjennomgående ønske om å skape en utviklingsorientert og lærende organisasjon. Arbeidet med samfunnsutvikling angår de fleste deler av kommunens apparat, og tunge oppgaver innen arealplanlegging og klimabudsjett mm. ligger i teknisk sektor, jf. kapittel 4.5.7. Vi vil i det følgende gå gjennom virksomheten innenfor stabsområdet Samhandling og innovasjon, basert på kommunens økonomiplan 2023-26, og deretter drøfte hvordan dette vil bli påvirket av en eventuell deling av kommunen.

Les mer i rapporten

Rollen som storby

Kristiansands posisjon som regionhovedstad er belyst i kapittel 2 både i geografi-perspektiv og i oversikten over interkommunalt samarbeid. Kommunens relativt nye rolle som fullverdig deltaker i KS Storbynettverk, verdien av dette for landsdelens kontakt og innflytelse på nasjonalt nivå er også belyst.

Det er kommet uttalelser og innspill til arbeidet med kunnskapsgrunnlaget fra ulike aktører. Vi vil her referere de innspillene som tydelig tar opp temaer knyttet til Kristiansands arbeid med samfunnsutvikling i vid forstand. Dette er innspill fra fylkeskommunen, næringslivet og offentlige etater. Innspillene fra aksjonsgrupper, frivilligheten og enkeltpersoner mm. tar i liten grad opp disse aspektene, og disse er derfor omtalt i andre kapitler. Innspillene i sin helhet er tilgjengelig via vår nettside.

Utfordringsbildet vi står overfor som samfunn både lokalt, i regionen, i landet og globalt viser tydelig at det er stort behov for snarlig og løpende omstilling og effektivisering dersom vi skal kunne opprettholde tjenestetilbud og levestandard i årene framover. Vi må endre samfunnet slik at vi kan oppnå både økologisk, økonomisk og sosial bærekraft over tid.

Les mer i rapporten

17.01.2023

17.01.2023