Kunnskapsgrunnlag om konsekvenser av å dele
Kristiansand kommune til to eller tre nye kommuner.
Kommuneøkonomi
- Alle de tre kommunene hadde god økonomisk styring frem til sammenslåingen.
- De to første årene etter sammenslåingen har Kristiansand kommune hatt gode regnskapsresultater. Dette har gitt økte reserver på disposisjonsfond.
- Gjennom 2020 og 2021 var anslått vekst i folketallet hhv. 1,5% i tidligere Kristiansand, 1% i tidligere Songdalen og 4,5% i tidligere Søgne. Veksten for landet i samme periode var 1,1%.
- Økt folketall gir både økte inntekter og økte utgifter for kommunene. Anslag for vekst i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) fra 2019 til 2022 viser høyest økning for Søgne med 16,5%, tilsvarende tall for Kristiansand var 14% og Songdalen 12,4%. Utgiftsbehovet øker også, f.eks. har tidligere Søgne en økning både i antall barn i barnehagealder og antall eldre over 67 år.
- Dagens kommune har vedtatt et «lånetak» på 9 mrd. kroner. Anslag for netto lånegjeld for hver av de tre kommunene ved utgangen av 2026 etter en deling, viser at Kristiansand vil ha en netto lånegjeld på 103% av sin forholdsmessige del av lånetaket, Songdalen 79% og Søgne 91%. Det er da ikke tatt høyde for en eventuell ny skole i Songdalen.
- Songdalen har de laveste netto finansutgiftene per innbygger, både pga. høyere finansinntekter og lavere utgifter til renter og avdrag.
- I kommunens regnskap for 2022 forventes et negativt netto driftsresultat, og det vedtatte årsbudsjettet for 2023 er strammere enn tidligere. Kommunen klarer ikke å oppfylle måltall om sentralt disposisjonsfond på 4% av brutto driftsinntekter ved utgangen av økonomiplanen 2023-2026.
- Det er usikkerhet både knyttet til anslagene som er gjort i kapitlet og til samlet utvikling i kommuneøkonomien.
- Etter at en deling er gjennomført, vil en ny Søgne og en ny Songdalen kommune kunne ha økonomiske forutsetninger for å være egne kommuner
Innledning
Kapittelet omhandler hvordan kommuneøkonomien i nye kommuner vil bli påvirket av en deling. Beregningene tar utgangspunkt i at en eventuell deling skjer med virkning fra 1.1.2022. Vi vil da ha relativt sikre beregninger per 1.1.2022. Videre vil vi gjøre anslag for perioden 2022 – 2026. Vi gjør ikke vurderinger fra 2027 og videre.
Kommunale foretak og eierskap
Kristiansand bystyre vedtok 26.mai 2021 åpningsbalanse for ny kommune per 1.1.2020. I åpningsbalansen til kommunekassen («bykassa») som rettssubjekt i den nye kommunen per 1.1.2020 inngikk:
- Kommunekassen (bykassa) i tidligere Kristiansand kommune
- Kommunekassen i tidligere Songdalen kommune
- Kommunekassen i tidligere Søgne kommune
- Tronstadvann interkommunale Vannverk IKS, som før sammenslåingen var eid av Kristiansand (85%), Songdalen (6%) og Søgne (9%), ble avviklet 31.12.19, og innlemmet i den nye kommunens åpningsbalanse per 1.1.2020.
- Kristiansand boligselskap KF ble avviklet per 31.12.19, og innlemmet i den nye kommunens åpningsbalanse per 1.1.2020.
Økonomisk utvikling 2017-2027
Etter det sist fremlagte årsregnskapet for de tidligere kommunene (for 2019) var status for måltallene og handlingsreglene for gjeld og disposisjonsfond slik for de 3 kommunene etter KOSTRA’s definisjon: (Se Tabell 7.3 i rapporten)
Økonomisk status for Kristiansand 2022
Korrigert netto driftsresultat: I årsbudsjettet for 2022 budsjetterte Kristiansand kommune med en negativ korrigert netto resultatgrad på 0,7 % av brutto driftsinntekter, dvs. 3,2 prosentpoeng lavere enn kommunens eget måltall på 2,5 % av brutto driftsinntekter. Også for årene 2023-2025 budsjetterte kommunen med netto driftsresultater under eget måltall.
Anslag for fordeling av gjeld og fond 2022
Anslagene er basert på beregninger i oversendt dokumentasjon fra Kristiansand kommune, og delvis på Statsforvalterens egne beregninger. Det er i beregningene lagt til grunn at:
- Boligselskapet tilbakeføres Kristiansand kommune i sin helhet
- Tronstadvann Interkommunale vannverk IKS gjenopprettes som IKS med samme eierandeler som i 2019, dvs. 85% Kristiansand, 9% Søgne og 6% Songdalen
- Kristiansand Havn KF er i sin helhet holdt utenom beregningene.
Andre viktige forutsetninger:
- Mesteparten av balanseverdiene for 2020 og 2021 er fordelt iht. den prosentandelen de enkelte postene hadde i åpningsbalansen per 1.1.2020.
- Alle investeringsprosjekter er fordelt på de 3 tidligere kommunene for å kunne fordele lånegjelden knyttet til investeringer.
Anslag for utvikling lånegjelder og fond 2022-2026
I november 2022 vedtok bystyret å øke det nominelle «lånetaket» for netto lånegjeld fra 8,5 til 9 mrd. kroner. Dette er lagt til grunn i beregningene i tabell 7.11 til 7.15 i rapporten. Statsforvalteren har fått oversendt beregninger fra Kristiansand kommune, der alle vedtatte investeringsprosjekter for 2023-2026 er fordelt mellom de tre tidligere kommunene, og der forutsetningene ellers er de samme som i kapittel 7.5.
Befolkningsutvikling
Statsforvalteren har hentet inn tall fra Statens kartverk for årlig befolkningsutvikling siden sammenslåingen 1.1.2020 basert på grunnkretser. Disse statistikkene har feilkilder i forhold til tall fra SSB. I tabell 7.16 i rapporten er det 171 personer med uoppgitt grunnkrets per 01.01.2021 og 146 per 01.01.2022, som begge kan legges til totalsummen for antall innbyggere i den sammenslåtte kommunen. Tallene må derfor tolkes med forsiktighet.
Fordeling drift, avsetning og finans
Kommunenes organisasjon (KS) har utarbeidet en egen prognosemodell for å beregne frie inntekter på kommunenivå4. Prinsippene i denne er lagt til grunn for beregningene.
Endringer utgiftsbehov
Vedtatt budsjett 2022-2025 for Kristiansand kommune hadde følgende netto driftsrammer på budsjettområdene: (Se Tabell 7.28 i rapporten)
Andre forhold
Kristiansand kommune hadde samlede garantiforpliktelser på til sammen 803,1 mill. kroner per 31.12.2021 (kilde: Kristiansand kommune, årsregnskap 2021, note 12). Iht. kontinuitetsprinsippet vil disse bli tilbakeført til tidligere kommuner. Garantien til Returkraft AS utgjør en vesentlig del av det samlede garantiansvaret. Denne garantien var opprinnelig knyttet til Kristiansand kommune, og vil derfor ved en deling i sin helhet bli tilbakeført til tidligere Kristiansand.
Oppsummering
Kapitlet har omhandlet hvordan kommuneøkonomien i nye kommuner vil bli påvirket av en deling. Kapitlet starter med en gjennomgang av historikken frem til årsskiftet 2022/2023.
Ved sammenslåingen i 2020 hadde både Søgne kommune (71%) og Songdalen kommune (80%) en lavere netto lånegjeld (etter KOSTRA’s definisjon) enn Kristiansand kommune (88%). Søgne kommune hadde mest midler på samlet disposisjonsfond med 18%, etterfulgt av Kristiansand med 14,9% og Songdalen med 11,6%.
17.01.2023
17.01.2023