Barn og unges oppvekst

Som beskrevet i kapittel 3 er Kristiansand kommunes organisasjon bygd opp med tre sentrale stabsområder og fire store tjeneste- og vedtaksproduserende virksomhetsområder. Her i kapittel 4 vil vi gå gjennom hvert av de fire områdene, med fokus på hvordan kommunen i dag produserer tjenester og utfører myndighetsoppgavene på hvert felt. Kommunens virksomhet er meget omfattende, og på de fleste områder gir vi bare en kortfattet oversikt, mens vi går grundigere inn på noen utvalgte eksempler. Dette kan være områder som har fått mye oppmerksomhet, eller som vi mener er nyttige og illustrerende i seg selv for å belyse effekter av en mulig deling.

Les mer i rapporten

Oppvekstområdet i Kristiansand kommune har ansvaret for et helhetlig tjenestetilbud til barn og unge som skal sikre trygge oppvekstsvilkår og gode læringsarenaer for barn og ungdom. Kommunen har egen strategiplan for oppvekst «Sterkere sammen for barn og unge». Formålet er alle barn og unge skal oppleve at de er inkludert i fellesskapet. Oppvekstområdet består av disse fem kommunalsjefområdene:

• Direktørområde med stab
• Barnehage
• Skole og SFO
• Barn- og familietjenester (helsetjenester, forebyggende tjenester, barnevern og PP-tjeneste)

FNs barnekonvensjon gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. Den gir barna de samme grunnleggende rettighetene, uansett hvem de er og hvor de bor. Fra 2003 gjelder barnekonvensjonen som norsk lov, og den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre.

Oppvekststaben er organisert under to stabsledere og har hovedansvar for å støtte kommunalsjefer og direktør i oppfølging av enhetene. Staben utfører saksbehandling og utredning for politisk og administrativt nivå, driver fagutvikling, realiserer barnehage- og skoleanlegg i samsvar med investeringsprogram samt ulike planoppgaver. I stab utøves rollen som barnehagemyndighet, og forvaltningsoppgaver som blant annet barnehageopptak, vedtak om spesialpedagogiske tiltak for barn i barnehager, spesialundervisning i friskoler og fosterbarn i andre kommuner.

Les mer i rapporten

Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Å skape gode barnehager for alle barn er en av kommunens viktigste oppgaver. Kommunen har et overordnet ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet, uavhengig av om barnehagen er kommunal eller privat. Barnehage finansieres delvis av foreldrebetaling⁶.

Les mer i rapporten

Barn og unge har rett og plikt til tiårig grunnskoleopplæring i Norge. Kommunen har ansvar for å oppfylle opplæringsretten. Offentlig grunnskole er gratis. Kommunen har også ansvar for grunnskoleopplæring og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne.

Les mer i rapporten

Barne- og familietjenester består av barnevernet, forebyggende helsetjenester barn og familie, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og fag og støtte. Barn- og familietjenestene er samlokalisert i fem Familiens Hus plassert ulike steder i bydelene: på Nodeland, Vågsbygd, Sentrum (Kvadraturen), Lund og Strømme. Barnevernet for Kristiansandsregionen har i tillegg avdelinger som er lokalisert sentralt i Gyldengården. Målet med samlokaliseringen er å legge til rette for bedre tverrfaglig samhandling, for i større grad å lykkes med tidlig innsats og koordinerte tjenester for å hjelpe barn og familier. Hensikten er også å støtte barnehagene og skolene i deres arbeid knyttet til læringsmiljø, inkludering og tiltak overfor barn og unge som har behov for ekstra hjelp og støtte.

Les mer i rapporten

• Den fysiske strukturen i barnehage og skole vil i liten grad bli direkte berørt av en deling, og vil kunne fortsette etter en kommunedeling uten vesentlige konsekvenser
• De aller fleste barn og unge har det bra, men tilgang til noen tjenester for sårbare barna og unge blir redusert eller kan utgå ved en deling.
• Deling får konsekvenser for tjenesteytingen – der nye kommuner må gjøre en rekke tilpasninger (eks. kulturskole, PPT, barnevern og helsestasjon er fagmiljøer som i dag er slått sammen).
• Mindre fagmiljø innen oppvekst kan få konsekvenser for kapasitet og kompetanse knyttet til lovpålagte oppgaver.
• Det må gjennomføres nye organisatoriske endringer på ledernivå og i tjenestene som ikke er stedbundne.

Les mer i rapporten